Verden og FN’s bærekraftsmål 

Vi vet at vi ikke kan fortsette å leve sånn som vi gjør i dag. Men hva kan vi gjøre, da? Hva kan gi oss håp og framtidstro? 

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.  

Logo FN bærekraftmål FN

Figur 1 Lær mer om målene og hva som gjøres i Norge og internasjonalt nå – her på regjeringen.no 

Skal vi klare å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030 så haster det, og ALLE – på hele jorda må bidra med sin del. Risør vgs ønsker at vi som skole skal bidra i den enorme dugnaden det er å nå FN’s bærekraftsmål. 

Kunnskap endrer alt. Egne erfaringer med å faktisk gjøre noe, kan endre holdningene våre. Opplevelsene våre, møter med andre mennesker og nye inntrykk, kan sette i gang følelsene våre. Da vil ting skje. 

Vi ønsker at du skal få oppdatert kunnskap om hvordan det står til med verden vår, og lære å se sammenhenger, sånn at du opplever at du forstår verden. Vi ønsker at du skal få erfaring med at du faktisk kan gjøre noe og bidra, sånn at du vet at du kan forandre verden. Og vi ønsker at du skal få noen opplevelser og møte noe mennesker som treffer noen følelser hos deg, viser deg noe som du kan brenne for og som kan gi deg et ønske om å forbedre den verden du er en del av. 

Agder Fylke 

Regionen vår Agder, vil også bidra i dugnaden det er å nå FN’s bærekraftsmål. Agder har som mål å være et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår. Agder har noen gode forutsetninger for å bli nettopp det; blant annet med et svært godt utbygget elektrisitetsproduksjon (vannkraft) og kraftnett, gode universitet, vakre omgivelser, godt klima, nærhet til havet med mer. Regionen har også noen utfordringer, blant annet med utenforskap, fraflytning fra mindre steder og begrenset kollektivtransport tilbud.  

Utdanning og kompetanse er en av de fem viktigste satsningsområdene for Agder Fylkeskommune. Risør vgs sin BærekraftLAB er en del av handlingsplanen til Regionplan Agder 2030. Vi ønsker å bidra til å styrke utdanning for Bærekraftig utvikling på Risør vgs. Og vi har også som mål å være et regionalt senter for utdanningskompetanse innen Bærekraftig utvikling, slik at alle skolene i Agder kan lære av våre erfaringer. På den måten kan dine erfaringer og dine tanker påvirke hvordan andre elever i regionen skal lære framover. 

Lokalsamfunnet Risør 

For at Risør kommune og områdene rundt skal være bærekraftige lokalsamfunn, trenger vi at sånne som deg ser muligheter for gode liv her i området. Med BærekraftLAB blir du kjent med lokalt næringsliv, lokale organisasjoner, lokalmiljøet og politikere. Sammen med dem skal da få skape, bygge, leke og finne kreative og bærekraftige løsninger på virkelige utfordringer. Gjennom erfaringer med at du kan GJØRE noe og SKAPE løsninger, får du kanskje nye holdninger og idéer også? 

Læreplan og skolen vår 

I fagfornyelsen fra 2020 er det tre tverrfaglige tema: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Det skal alle i Norge lære. Risør videregående skole blir første videregående skole i Norge som har tverrfaglig tid på timeplanen hver uke (onsdag etter lunsj) for alle trinn studiespesialiserende og media- og kommunikasjon. Og selv om vi kaller prosjektet BærekraftLAB, dekker prosjektet alle de tre tverrfaglige temaene, og alle fag. Satsingen på tverrfaglig arbeid, gjør at du får tid til å jobbe med engasjerende og lærerike prosjekt over lenger tid.  

Med BærekraftLAB ønsker vi at hele mennesket er i fokus. Vi ønsker at du skal lære deg å se sammenhenger, og at veldig mye handler om å få dekket noen sine behov. Vi ønsker at det er gjennom å forstå og finne løsninger på utfordringer, at du vil få ny fagkunnskap. Vi ønsker at du skal se at alle fagene på skolen trengs å brukes inn i prosjektene, at fagene er viktige for å lære det du trenger for å løse virkelige utfordringer. Vi ønsker at det skal oppleves annerledes enn ‘vanlig’ skole. Vi ønsker at det skal være en praktisk måte å lære på. Vi ønsker at du og medelevene dine skal ha stor påvirkning på hva dere gjør og hvordan dere gjør det. Og vi lærere ønsker å støtte dere på en litt annerledes måte enn vi gjør i ‘vanlig’ undervisning. Vi ønsker at hele skolen vår skal være et sted der vi får erfaring og trening i å leve bærekraftige liv, og hvor vi ser hverandres behov. 

Med BærekraftLAB – og den tverrfaglige satsingen på Risør vgs, ønsker vi å gjøre oss som skole unike og uunnværlige i Agder fylke. 

BærekraftLAB – metoden

Vi har utviklet vår egen BærekraftLAB – metode. Den har fire trinn som tar dere trygt gjennom en fast prosess. BærekraftLAB-metoden er basert på Design Thinking og Astrid Sinnes sin metode fra boka ‘Action, takk’ (2020).  

BærekraftLAB-metoden

 Metoden vår setter mennesket i sentrum -  Fordi vi er mennesker som sammen kan få til endring!

Først skal du få en god helhetsforståelse for behovene og utfordringen du skal jobbe med. Basert på helhetsforståelsen, velger dere viktigste målgruppe. Dere stiller noen spørsmål for å forstå behovene bedre. Så definerer dere en problemstilling basert på behovene til målgruppa. Sammen bruker dere kreative verktøy til å skape bærekraftige løsninger. Og nå skal dere gjøre noe fysisk: dere lager, bygger og gjør ideene deres til konkrete handlinger som dere tester ut.

OG HUSK: det er nødvendig å gjøre feil!

BærekraftLAB metoden kan forstås som en ‘Dobbel diamant’; der vi først bruker tid sånn at vi løser riktig problem, og så bruke tid på å løse problemet riktig:

Double diamond   

I den første delen, utforskningen, jobber vi med å få en helhetsforståelse og avgrense utfordringen. Vi skal forsøke å ikke tenke på løsninger, enda så naturlig det er for oss å gå rett på løsning.

I den andre delen, design, skal vi bruke kreativiteten vår til å finne bærekraftige løsninger - som er tilpasset brukerne sine behov.

Forstår – fasen

Forstår-fasen  

I Forstår-fasen bruker dere tid på å forstå hva utfordringen egentlig handler om. Dere skal se utfordringen fra ulike perspektiv og bruke ulike kilder.

Så skal dere finner ut hvem som påvirkes av denne utfordringen. Fordi vi skal skape og lage en løsning for noen mennesker. Vi kaller de som påvirkes for ‘brukere’, ‘interessenter’, eller ‘målgruppe’.

For å forstå ordentlig, må dere bruke hjertet deres og empatien deres. Og for å bruke hjertet og empatien, hjelper det godt å være trygge på dere selv og trygge på gruppa deres. Å bli trygge bruker vi tid på aller først i forstår-fasen!

Dere kan tenke på forstår-fasen som om dere utvider tankene deres og utvider forståelsen. NB: dere skal ikke begynne å tenke på løsninger i denne fasen!

Gruppeaktiviteter

• Tankekart og nettsøk
• Kartlegge brukere og målgrupper
• Presentere funn for hverandre

Definerer

Definerer-fasen 

I definerer-fasen bruker dere alt dere har funnet ut ved å forstå utfordringen, til å definere en god problemstilling.

En god øvelse å skrive ned noen setninger som oppsummerer de viktigste funnene fra forstår-fasen. Så velger dere ut den/de viktigste målgruppen.

I løpet av definere-fasen vil dere bruke tid på å stille spørsmål til noen brukere og lytte på deres behov og ønsker. Dere bruker empatien deres til å finne ut hva de virkelige behovene til målgruppa deres er.

Når dere forstår hva de grunnleggende behovene handler om, så finner dere en meningsfull problemstilling. 

Definerings-fasen er kanskje den vanskeligste og mest frustrerende fasen. Men det er verdt å bruke tid på!

Dere kan tenke på definerer-fasen som at dere bruker tid, sånn at dere begynner å løse riktig problem!

Gruppeaktiviteter

• Formuler nøkkelfunn og finn viktigste målgruppe
• Kartlegg behov
• Lag ‘Hvordan kan vi..?’-spørsmål
• Velg gruppa sin problemstilling

Skaper-fasen

Skaper-fasen 

Skaper-fasen er den kreative fasen. Her utvikler dere nye løsnings- og designforslag. Kreativitet er noe man kan trene opp og lære seg. Dere bruker verktøy som hjelper dere å bruke den skaperkraften dere har.

Dere skaper en løsning som kan bidra til å løse utfordringen deres. Tenk gjennom at løsningen skal være økonomisk holdbar, oppleves som å dekke interessenters egentlige behov, uten å ødelegge for andre, og utnytte ressurser på en effektiv og skånsom måte for klima og miljø.

De beste ideene kommer når dere bygger på hverandres forslag. Istedenfor å si “Nei” eller “Ja, men..”, så sier vi “Ja, og..”!

Etter at alle ideer er kommet opp, velger dere ut den beste ideen som dere skal jobbe videre med. Andre ideer kan ligge til neste gang. Den beste ideen skal dere lage en versjon av som kan testes på noen i handle-fase.

Gruppeaktiviteter

• Kreativ idémyldring
• Idéhjul - bygg på hverandres ideer.
• Velg ide – nytte og innsats
• Ideutvikling – snakk med oppdragsgiver?

Handler -fasen

Handler-fasen 

I Handler-fasen setter dere den kreative løsning dere har skapt ut i livet. Nå skal dere lage, bygge, og teste det som er skapt. Det blir Action! Resultatet skal kunnes vises fram, tas på, evnt smakes på og høres, og testes for å se om det virker som dere hadde tenkt.

Ofte er det lurt å lage en veldig enkel, liten og billig versjon av løsningen deres. Vi kaller det en Prototyp. Ofte kan en prototyp 3D-printes, bygges i Lego, skrus sammen, lages i plastelina, papp eller tre eller hva dere får lyst til å bruke. Eller det kan være en enkel versjon av en app eller et opplegg dere tester ut på en mindre gruppe. For å lage en dokumentar, vil det være å skrive ned plottet, teste ut ideen.

La noen får prøve ut ideen deres. Og dere kommer til å se at det er noen endringer dere kanskje bør gjøre..

En del av handler-fasen er å presentere ideen deres for andre. Vi kaller det å lage en ‘pitch’. Dere får noen gode verktøy for å lage gode, korte presentasjoner av ideen deres. Pitchen deres gjør at de som hører på raskt forstår behovet løsningen deres dekker, hva som er unikt og spesielt med løsningen deres, og hva som er neste skritt for å bruke ideen deres til å gjøre hverdagen på skolen, og dermed verden vår litt bedre!

Gruppeaktiviteter

• Lag en protoyp
• Lag en 4 minutts-pitch av ideen

BærekraftUKA desember 2020 var vår første test på å bruke den tverrfaglige arbeidsmetodikken BærekraftLAB-metoden. 

Alle casene eller temaene som elevene arbeidet med under BærekraftUKA, tok utgangspunkt i vår egen skole. Vi måtte jo få trene på metoden selv, før vi kan gå ut til næringslivet for å løse utfordringer. Alle oppgavene hadde som overordnet mål å gjøre skolen vår til et mer bærekraftig sted, med hensyn til både sosiale, økonomiske og klima- og miljøaspekt.  

Elevene fikk selv velge hvilket av temaene under ville jobbe med: 

BærekraftUKA2020  

BærekraftUKA ble gjennomført på skolen fra 14. – 16. desember 2020, for hele VG1. Det var totalt 71 elever fordelt på 18 grupper. Av smittevernshensyn var det kun elever fra samme klasse på hver gruppe. Men innen hvert tema var det grupper fra forskjellige klasser. 

Program 

Vi startet med en kick-off og åpningsseremoni for alle i gymsalen. Richard fra Ungt Entreprenørskap dro i gang kreativiteten vår med noen kreative øvelser. Selvfølgelig satt smittevernshensyn en liten demper på hva vi kunne få til, men begrensninger gir også rom for kreative løsninger. 

Resten av programmet var planlagt med fastsatte aktiveter i BærekraftLAB-metoden.  Se program her om du er ekstra interessert;)  

Det viktigste for oss er tankemåten elevene får, men det er jo veldig spennende med alle de gode ideene elevene kommer med. Noen av de beste forslagene holder vi på med å gjennomføre nå. Se ny artikkel om Midtpunktet og Klosterhagen 

Elevene ble også presentert for forventet humør kurve gjennom det intensive prosjektet. Det viste seg å stemme ganske godt med hvordan de fleste opplevde dagene: 

 Humørkurve 

Figur 4 Forventet humørkurve gjennom prosjektet 

En av elevene våre sa i etterkant: «Når dere visste at humøret kommer til å bli dårlig, så kunne dere kanskje bare droppe det?» For så vidt et godt poeng. Vi lærte også noe viktig om hvor viktig det er med et fleksibelt opplegg, og at det er veldig viktig med tydelige instruksjoner, nå som vi øver oss på noe helt nytt. Vi tror fortsatt på at det er sunt å tåle litt motgang. Dessuten er oppturen på slutten verdt strevet. 

Elevene våre er med på å forandre og forbedre skolen vår!

Se hvordan vi laget et kreativ rom med bruk av gjenbrukte materialer, og med FN’s 17 bærekraftsmål i taket.

Elever som arbeider med bærekraft RVS

Benkene på uteområdene ble også malt i FN’s bærekraftsmål sine farger:

Og så plantet vi ut til vår egen lille skolehage:

 Arbeid i Klosterhagen Risør videregående skole  

Skal vi få til den store endringen der å få en bærekraftig verden, må vi ta i bruk den viktigste ressursen vi har: nemlig oss mennesker, med følelsene, tankene, viljen og handlekraften vår.

I 30 dager har elever, lærere, ordfører og noen i kommuneadminitstrasjonen gjennomført en selvvalgt endring for å teste ut et litt mer bærekraftig liv.

Metodikken kalles cChallenge, og er utarbeidet av Karen O’Brien og Linda Sygna. Se mer om cChallenge her: https://www.cchallenge.no/

Samtidig jobbet elevene med temaet ‘Endring’ i fagene historie, biologi, naturfag, fysikk, psykologi, matematikk og i mediauttrykk. Produktet er en skoleavis med innlegg om hva endring kan være, og hva det betyr for menneskeheten.

Vi har også hatt med oss kunstner Rima Othilia Qvale, sponset av Den Kulturelle Skolesekken i Agder. Sammen med Rima har elevene laget et kunstprosjekt der alle har skrevet et refleksjonsspørsmål vi ville dele med resten av lokalsamfunnet vårt. Spørsmålene ble hengt opp på juletrærne rundt i byen. For å nå følelsene til flest mulig, sånn at vi sammen kan skape den bærekraftige framtiden vi ønsker oss.

Her er en liten oppsummering av noen av elevenes endring for en mer bærekraftig hverdag:
Ta vare på restemat til neste dag.
Kjøpe bare brukte klær
Benytte kollektiv transport
Ta bussen mer, og ikke kaste mat som ellers kan bli brukt.
Ikke spise kjøtt eller fisk 3 dager i uka.
Gjøre en god gjerning hver dag
1 til 2 timer skjermfri hver dag
Spise mindre kjøtt og prøve mer plantebasert kost
Bruke mindre varmt vann i dusjen.
Redusere skjermtid
Å trene like mange ganger hver uke

Elevene våre har vært med på ryddeaksjon sammen med Risør Undervannsklubb og Skjærgårdstjenesten i Risør kommune.

Vi er med på å forhindre Spøkelsesfiske – altså fiskeredskap som er mistes på havet, men som fortsetter å fiske.

Under selve ryddeaksjonen 24. september var vi med på å få opp 4820 kg med dykkerne ut i båt, trakk søppel og redskaper opp i båter og på land, vi ryddet søppel på strendene, og sorterte og registrerte avfallet.

På kvelden, etter ryddeaksjonen, fikk vi opplevet det fantastiske foredraget med Erling Svensen: ‘Havets hemmeligheter’.

I tillegg har elevene et tverrfaglig oppdrag å lage en mediaproduksjon som skal hindre at havet er en søppelplass. Alt de laget ble vist fram i gymsalen. Der var det blant annet prisutdeling for det mest kreative innslaget, de som nådde flest med sin mediaproduksjon og de som fant den mest bærekraftige løsningen for å forhindre spøkelsefiske i framtiden.

Reportasje om prosjektet ble vist på NRK Helgerevyen lørdag 2. oktober: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202110/NNFA02100221#t=1783s

Se også saken på om NRK sin nett side: https://www.nrk.no/norge/pa-risor-videregaende-skole-underviser-de-i-baerekraftig-utvikling-en-halv-dag-i-uken-1.15673947

Vi vant utdanningsforbundets klimapris for 2021 for arbeidet vi gjør for utdanning for bærekraftig utvikling på skolen!

I juryens begrunnelsen for prisen står det at Risør videregående skole er en inspirasjon for andre og en verdig vinner av Utdanningsforbundets klimapris 2021. Vi er  takknemlige og stolte over å få prisen. Samtidig vet vi at det krever mye av oss å få til store endringer. Vi kjenner alle på at det ikke er lett å endres oss fra å tenke i fag, til å skulle ta utgangspunkt i en tverrfaglig utfordring, og samtidig sørge for at elevene lærer det de skal.

I tillegg er jo hele temaet om klima og miljø forbundet med mange følelser. Hvordan får vi nok kunnskap om verdens tilstand, uten å bli redde, og håpløse, men heller gi elevene våre framtidstro og handlingskompetanse? Det er en stor og viktig jobb, og vi setter stor pris tildelingen, og det motiverer oss for videre arbeid.

Mer info (og en liten video om prosjektet vårt) finner dere her. https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2021/vinnerne-av-utdanningsforbundets-klimapris-2021/

BærekraftLAB er et forskningsprosjekt i samarbeid med UiA og FN-sambandet. Vi har fått støtte til et toåring forprosjekt fra Forskningsrådet. Det gjør at vi har en prosjektleder, Hanne Nøvik, i 50 % stilling som jobber med utvikling og gjennomføring av prosjektet på skolen.  

Basert på forskning innen feltet ‘Utdanning for Bærerkaftig Utvikling’ (UBU) og tidligere erfaring med å utarbeide utdanningsopplegg har vi en ekstern arbeidsgruppe som setter retning på prosjektet vårt. Vi er også opptatt av å knytte oss nært til lokalsamfunnet; både næringsliv, organisasjoner, foreninger og politikere. I vår eksterne arbeidsgruppe sitter. 

• UiA - Mikaela Vasstrøm 
• UiA – Birgitte Wergeland 
• FN-sambandet – Knut Straume 
• Næringssjef i Risør kommune - Bård Birkedal 
• Risør By (næringslivsforening) – Siri Linn Lunden 
• Risør vgs - Representant fra elevrådsstyret og lærere
• Risør vgs – Skoleledelsen - Eirik Kaasa Eliassen 
• Risør vgs - Hanne Nøvik - prosjektledelse 

Vi har i tillegg en referansegruppe som gjør at prosjektet er forankret både i Fylkesadministrasjonen, i forskningsmiljø og i regionalt næringsliv. I referansegruppa sitter: 

• Agder Fylkeskommune: Utdanningsavdelingen - Åse Holthe 
• Regionplan 2030 - Anette Severinsen 
• Agder Fylkeskommune: Næring, kultur og kulturminnevern - Wenche Fresvik 
• Risør kommune - Bård Vestøl Birkedal 
• UiA - Michaela Vasstrøm 
• Agder Energi - Jan Atle Liodden 
• Zero - Stig Schjølset  
• Risør vgs – Eirik Kaasa Eliassen 

Det aller viktigste, er at prosjektet er forankret hos lærerne og elevene på skolen. Vi er veldig heldige som har en ledelse på skolen som ønsker å satse, ønsker å prøve noe nytt og våger å gjøre noe vi ikke har gjort før. Det er det mange skoler som kanskje kunne ønske seg. Men det er også en stor utfordring når et prosjekt blir introdusert fra ledelsen, og det kan føre til en del usikkerhet for en del lærere og elever. For at de flinke læreren på skolen skal få gjøre prosjektet til sitt, og få eierskap, har vi gjennomført workshops, bruker felles tid og jobber i grupper. Og så elevene våre har hatt workshop og gitt tilbakemeldinger. Vi har en intern arbeidsgruppe som er med å komme med ideer underveis, hjelper til med å evaluere ting vi har testet ut, og gir innspill til forslag for videre arbeid. I den interne arbeidsgruppa sitter: 

• Studiespesialiserende - Hildegard Påske Larsen  
• Media- og kommunikasjon – Jon Gløersen 
• Elektro - Odd Harry 
• Industri- og teknologi - Roy Ole  
• Service og samferdsel – Harald Lindstøl 
• 2 representanter fra elevrådsstyret (SF og YF) 
• Prosjektleder - Hanne Nøvik - prosjektledelse 
• Assisterende rektor - Mads Stebekk Moe 
• Rektor - Eirik Kaasa Eliassen 
• Elev administrator - Kristin Siewers  
• Fagforbund - Paul Eckhoff Salvesen