Verden og FN’s bærekraftsmål 

Vi vet at vi ikke kan fortsette å leve sånn som vi gjør i dag. Men hva kan vi gjøre, da? Hva kan gi oss håp og framtidstro? 

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.  

Logo FN bærekraftmål FN

Figur 1 Lær mer om målene og hva som gjøres i Norge og internasjonalt nå – her på regjeringen.no 

Skal vi klare å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030 så haster det, og ALLE – på hele jorda må bidra med sin del. Risør vgs ønsker at vi som skole skal bidra i den enorme dugnaden det er å nå FN’s bærekraftsmål. 

Kunnskap endrer alt. Egne erfaringer med å faktisk gjøre noe, kan endre holdningene våre. Opplevelsene våre, møter med andre mennesker og nye inntrykk, kan sette i gang følelsene våre. Da vil ting skje. 

Vi ønsker at du skal få oppdatert kunnskap om hvordan det står til med verden vår, og lære å se sammenhenger, sånn at du opplever at du forstår verden. Vi ønsker at du skal få erfaring med at du faktisk kan gjøre noe og bidra, sånn at du vet at du kan forandre verden. Og vi ønsker at du skal få noen opplevelser og møte noe mennesker som treffer noen følelser hos deg, viser deg noe som du kan brenne for og som kan gi deg et ønske om å forbedre den verden du er en del av. 

Agder Fylke 

Regionen vår Agder, vil også bidra i dugnaden det er å nå FN’s bærekraftsmål. Agder har som mål å være et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår. Agder har noen gode forutsetninger for å bli nettopp det; blant annet med et svært godt utbygget elektrisitetsproduksjon (vannkraft) og kraftnett, gode universitet, vakre omgivelser, godt klima, nærhet til havet med mer. Regionen har også noen utfordringer, blant annet med utenforskap, fraflytning fra mindre steder og begrenset kollektivtransport tilbud.  

Utdanning og kompetanse er en av de fem viktigste satsningsområdene for Agder Fylkeskommune. Risør vgs sin BærekraftLAB er en del av handlingsplanen til Regionplan Agder 2030. Vi ønsker å bidra til å styrke utdanning for Bærekraftig utvikling på Risør vgs. Og vi har også som mål å være et regionalt senter for utdanningskompetanse innen Bærekraftig utvikling, slik at alle skolene i Agder kan lære av våre erfaringer. På den måten kan dine erfaringer og dine tanker påvirke hvordan andre elever i regionen skal lære framover. 

Lokalsamfunnet Risør 

For at Risør kommune og områdene rundt skal være bærekraftige lokalsamfunn, trenger vi at sånne som deg ser muligheter for gode liv her i området. Med BærekraftLAB blir du kjent med lokalt næringsliv, lokale organisasjoner, lokalmiljøet og politikere. Sammen med dem skal da få skape, bygge, leke og finne kreative og bærekraftige løsninger på virkelige utfordringer. Gjennom erfaringer med at du kan GJØRE noe og SKAPE løsninger, får du kanskje nye holdninger og idéer også? 

Læreplan og skolen vår 

I fagfornyelsen fra 2020 er det tre tverrfaglige tema: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Det skal alle i Norge lære. Risør videregående skole blir første videregående skole i Norge som har tverrfaglig tid på timeplanen hver uke (onsdag etter lunsj) for alle trinn studiespesialiserende og media- og kommunikasjon. Og selv om vi kaller prosjektet BærekraftLAB, dekker prosjektet alle de tre tverrfaglige temaene, og alle fag. Satsingen på tverrfaglig arbeid, gjør at du får tid til å jobbe med engasjerende og lærerike prosjekt over lenger tid.  

Med BærekraftLAB ønsker vi at hele mennesket er i fokus. Vi ønsker at du skal lære deg å se sammenhenger, og at veldig mye handler om å få dekket noen sine behov. Vi ønsker at det er gjennom å forstå og finne løsninger på utfordringer, at du vil få ny fagkunnskap. Vi ønsker at du skal se at alle fagene på skolen trengs å brukes inn i prosjektene, at fagene er viktige for å lære det du trenger for å løse virkelige utfordringer. Vi ønsker at det skal oppleves annerledes enn ‘vanlig’ skole. Vi ønsker at det skal være en praktisk måte å lære på. Vi ønsker at du og medelevene dine skal ha stor påvirkning på hva dere gjør og hvordan dere gjør det. Og vi lærere ønsker å støtte dere på en litt annerledes måte enn vi gjør i ‘vanlig’ undervisning. Vi ønsker at hele skolen vår skal være et sted der vi får erfaring og trening i å leve bærekraftige liv, og hvor vi ser hverandres behov. 

Med BærekraftLAB – og den tverrfaglige satsingen på Risør vgs, ønsker vi å gjøre oss som skole unike og uunnværlige i Agder fylke. 

BærekraftLAB – metoden

Vi har utviklet vår egen BærekraftLAB – metode. Den har fire trinn som tar dere trygt gjennom en fast prosess. BærekraftLAB-metoden er basert på Design Thinking og Astrid Sinnes sin metode fra boka ‘Action, takk’ (2020).  

BærekraftLAB-metoden

 Metoden vår setter mennesket i sentrum -  Fordi vi er mennesker som sammen kan få til endring!

Først skal du få en god helhetsforståelse for behovene og utfordringen du skal jobbe med. Basert på helhetsforståelsen, velger dere viktigste målgruppe. Dere stiller noen spørsmål for å forstå behovene bedre. Så definerer dere en problemstilling basert på behovene til målgruppa. Sammen bruker dere kreative verktøy til å skape bærekraftige løsninger. Og nå skal dere gjøre noe fysisk: dere lager, bygger og gjør ideene deres til konkrete handlinger som dere tester ut.

OG HUSK: det er nødvendig å gjøre feil!

BærekraftLAB metoden kan forstås som en ‘Dobbel diamant’; der vi først bruker tid sånn at vi løser riktig problem, og så bruke tid på å løse problemet riktig:

Double diamond   

I den første delen, utforskningen, jobber vi med å få en helhetsforståelse og avgrense utfordringen. Vi skal forsøke å ikke tenke på løsninger, enda så naturlig det er for oss å gå rett på løsning.

I den andre delen, design, skal vi bruke kreativiteten vår til å finne bærekraftige løsninger - som er tilpasset brukerne sine behov.

Forstår – fasen

Forstår-fasen  

I Forstår-fasen bruker dere tid på å forstå hva utfordringen egentlig handler om. Dere skal se utfordringen fra ulike perspektiv og bruke ulike kilder.

Så skal dere finner ut hvem som påvirkes av denne utfordringen. Fordi vi skal skape og lage en løsning for noen mennesker. Vi kaller de som påvirkes for ‘brukere’, ‘interessenter’, eller ‘målgruppe’.

For å forstå ordentlig, må dere bruke hjertet deres og empatien deres. Og for å bruke hjertet og empatien, hjelper det godt å være trygge på dere selv og trygge på gruppa deres. Å bli trygge bruker vi tid på aller først i forstår-fasen!

Dere kan tenke på forstår-fasen som om dere utvider tankene deres og utvider forståelsen. NB: dere skal ikke begynne å tenke på løsninger i denne fasen!

Gruppeaktiviteter

• Tankekart og nettsøk
• Kartlegge brukere og målgrupper
• Presentere funn for hverandre

Definerer

Definerer-fasen 

I definerer-fasen bruker dere alt dere har funnet ut ved å forstå utfordringen, til å definere en god problemstilling.

En god øvelse å skrive ned noen setninger som oppsummerer de viktigste funnene fra forstår-fasen. Så velger dere ut den/de viktigste målgruppen.

I løpet av definere-fasen vil dere bruke tid på å stille spørsmål til noen brukere og lytte på deres behov og ønsker. Dere bruker empatien deres til å finne ut hva de virkelige behovene til målgruppa deres er.

Når dere forstår hva de grunnleggende behovene handler om, så finner dere en meningsfull problemstilling. 

Definerings-fasen er kanskje den vanskeligste og mest frustrerende fasen. Men det er verdt å bruke tid på!

Dere kan tenke på definerer-fasen som at dere bruker tid, sånn at dere begynner å løse riktig problem!

Gruppeaktiviteter

• Formuler nøkkelfunn og finn viktigste målgruppe
• Kartlegg behov
• Lag ‘Hvordan kan vi..?’-spørsmål
• Velg gruppa sin problemstilling

Skaper-fasen

Skaper-fasen 

Skaper-fasen er den kreative fasen. Her utvikler dere nye løsnings- og designforslag. Kreativitet er noe man kan trene opp og lære seg. Dere bruker verktøy som hjelper dere å bruke den skaperkraften dere har.

Dere skaper en løsning som kan bidra til å løse utfordringen deres. Tenk gjennom at løsningen skal være økonomisk holdbar, oppleves som å dekke interessenters egentlige behov, uten å ødelegge for andre, og utnytte ressurser på en effektiv og skånsom måte for klima og miljø.

De beste ideene kommer når dere bygger på hverandres forslag. Istedenfor å si “Nei” eller “Ja, men..”, så sier vi “Ja, og..”!

Etter at alle ideer er kommet opp, velger dere ut den beste ideen som dere skal jobbe videre med. Andre ideer kan ligge til neste gang. Den beste ideen skal dere lage en versjon av som kan testes på noen i handle-fase.

Gruppeaktiviteter

• Kreativ idémyldring
• Idéhjul - bygg på hverandres ideer.
• Velg ide – nytte og innsats
• Ideutvikling – snakk med oppdragsgiver?

Handler -fasen

Handler-fasen 

I Handler-fasen setter dere den kreative løsning dere har skapt ut i livet. Nå skal dere lage, bygge, og teste det som er skapt. Det blir Action! Resultatet skal kunnes vises fram, tas på, evnt smakes på og høres, og testes for å se om det virker som dere hadde tenkt.

Ofte er det lurt å lage en veldig enkel, liten og billig versjon av løsningen deres. Vi kaller det en Prototyp. Ofte kan en prototyp 3D-printes, bygges i Lego, skrus sammen, lages i plastelina, papp eller tre eller hva dere får lyst til å bruke. Eller det kan være en enkel versjon av en app eller et opplegg dere tester ut på en mindre gruppe. For å lage en dokumentar, vil det være å skrive ned plottet, teste ut ideen.

La noen får prøve ut ideen deres. Og dere kommer til å se at det er noen endringer dere kanskje bør gjøre..

En del av handler-fasen er å presentere ideen deres for andre. Vi kaller det å lage en ‘pitch’. Dere får noen gode verktøy for å lage gode, korte presentasjoner av ideen deres. Pitchen deres gjør at de som hører på raskt forstår behovet løsningen deres dekker, hva som er unikt og spesielt med løsningen deres, og hva som er neste skritt for å bruke ideen